Wien - dag 2

Jeg trekker til side de tunge blå gardinene og håper det er sol ute. Jeg blir skuffet. Det er helt grått og det blåser. Ikke det beste været for å gå i Staatsparken, kanskje?

Etter en lang frokost bestemmer jeg meg for å ta U-Bahn til Shönbrunn slottet. Jeg kjøper et dagskort på banen til 5,70 og kan kjøre så mye kollektivt jeg bare orker i 24 timer. Ikke noe å si på prisen.

Underveis på U-bahn tenker jeg litt på om det er vanskelig å finne frem til dette slottet, men de bekymringene kunne  jeg i grunnen ha spart meg. Alle, absolutt alle, skal dit. Så plutselig er jeg en blant 1000 som trasker og går i sur motvind i retningen Schönbrunn.

Og hva venter meg på slottsplassen annet ett nytt Påskemarked. Større enn det jeg var på i sentrum i går. Jeg kjøper en billett til 10,50 og da har jeg tilgang til 20 av rommene i slottet. Det er storslått og vakkert og stappfullt av viktig Østerriksk og europeisk historie, men jeg er glad jeg ikke slo til på det 2 dagers passet de ville selge  meg.

Schloss Schönbrunn

Inne i slottet. Det er ikke lov å ta bilder, men jeg kom nok bare tilfeldig borti knappen

Været er blitt bedre, og jeg går en tur i slottshagen og opp til noe som viser seg å være en restaurant. Passer perfekt, for det er lunsj og vin-drikke-tid.

Jeg tar U-bahn tilbake og jeg sveiper innom Hundertwasser Haus. Jeg er ikke alene der heller. Alle skal ha bilde av dette noe spesielle og fargerike huset.

Hundertwasser Haus

Jeg går tilbake gjennom sentrum, går ut og inn av butikker. Og stopper for å se på noen av de som underholder oss turister på gatene.

Før jeg skjønner ordet av det er det middagstid, og det er for sent å gå innom hotellet. Jeg har lyst til å spise på Figlmüller. Stedet hvor de visstnok serverer verdens største Wienersnitzel. Et noe underlig valg, i og med at jeg ikke liker Wienersnitzel… Men jeg satser på at de har noe annet på menyen også. Snitzelen ER stor. Damene på nabobordet holder på å flire seg i hjel når de får servert sine. De henger utover tallerkenkanten som en overdimensjonert pannekake. Jeg er glad for at jeg valgte en kyllingrett. Jeg gleder meg til desserten, har lyst på en Sachertorte. Ingen dessert på menyen. Ei heller ingen kaffe….. Så jeg avslutter kvelden i hotellbaren. De har ikke kaffe der heller. Men Grüner Veltliner er også godt.

Wien - dag 1

Hotel de France er et hotell etter mitt hjerte! Når jeg hopper ut av taxien fra flyplassen, kommer det noen og tar hånd om bagasjen min umiddelbart. After you, my lady! Og vips, så er bagasjen levert på rommet mitt. Og for et rom! Jeg er fornøyd;) Påskeferien i Wien har begynt fint.

Jeg starter dagen med et glass Prosecco i senga, iført hotellets supermyke morgenkåper. Det står tekoker på nattbordet også, men jeg synes det passer bedre med et glass vin i Wien.

Fantastisk start på dagen;)

En ny by. Lurer på hvor jeg skal legge dagens rute? Tenker at  det er lurt å prøve å gjøre meg kjent i Innere Stadt.

Det første jeg ramler over et et Ostemarked. Men jeg ser ikke en eneste ost, men derimot 100 000 vis av påskegg. Og jeg må se på skiltet en gang til, og skjønner jo etterhvert at det ikke er ostemarked, men påskemarked. Og jeg tenker at jeg bør freshe opp tysken min litt.

Ostemarked?

Det var påskeegg! Ikke ost...

Jeg flanerer gjennom handlegatene Graben og Kärtnersstrasse. Er innom noen butikker, men kjøper ingenting. Har jeg feber, lurer jeg litt på, men jeg følger meg i fin form.

Sko i alle farger og modeller - på Salamander

St Stefan domen neste. Den er virkelig flott, men jeg kan ikke la være å tenke at i forhold til Duomo i Firenze blir den litt puslete.

St Stefans domen. Vakker!

 Neste stopp er Staatsoperaen og jeg stikker innom kafeen der og nyter et glass Prosecco.

Staatsopera

På kafeen i Staatsoperaen

Lunsjen inntas på Trattoria Santo Stefano. Her har de et såkalt Gourmet-pass, noe som betyr at jeg neste gang jeg kommer hit får 2 glass vin gratis. Noe å tenke på?

Er innom en sjokoladebutikk. Herfra går jeg ikke tomhendt....

Jeg klarte ikke å velge... så det ble mange!

Jeg går innom Demel og drikker Cappchino og spiser Sachertorte. Visstnok en av de beste i byen.

Sachertorte produseres på løpende bånd.

Jeg er stappmett! Allikevel lurer jeg på hvor jeg skal spise middag. Jeg tusler tilbake til hotellet, legger meg i senga, drikker ett glas vin, hører på Smooth Jazz på Spotify og tenker at påskeferie er herlig.

Skrivekurs i Firenze

Jeg sitter på Piazza della Signoria, solstrålene rekker akkurat over hustakene som omkranser plassen. De stryker meg lekent over kinnet. Jeg sitter med et Prosecco-glass i hånden, nyter utsikten og livet.

Livet er ikke verst en strålende dag i mars

Jeg venter. På 13 mennesker jeg aldri før har møtt. Jeg har mailet med dem og snakket med dem på telefonenen, og i dag skal vi altså møtes. På Skrivekurs i Firenze.

Jeg har vært her et par dager allerede. Jeg har tråkket opp den lille guide-løypa mi. Og jeg har pugget det jeg skal si. Håper at ingen av gjestene er så godt kjent i Firenze at jeg blir tatt på faktafeil. Som vanlig er fotoapparatet med, og jeg har tatt mange nye bilder. Motivene blir ofte de samme som før, men det gjør ingenting. Kanskje blir dette ene nye bildet av Ponte Vecchio bedre enn de 73 andre jeg har av brua fra før?

Gammeldags grafitti - av Michelangelo

Jeg går innom Osteria della Chinghiale Biancho, en liten familiedrevet restaurant som ligger på den andre siden av elven Arno. Jeg vil gjerne ta med kursdeltakerne dit, og vil bare teste ut menyen og service på forhånd. 2 timer senere ruller jeg ut døra. Jeg er full av Bruchetta, Zuppa di Farro og hvite trøfler. Av Prosecco, kaffe og Grappa. Marco og gjengen hans tok særdeles godt vare på meg;) Om det er fordi jeg var alene kvinne, eller fordi jeg skal ha med en stor gruppe på middag om dager, er uvisst. Selv ønsker jeg å tro det første, men aner det er det siste;)

Osteria della Chinghiale Biancho Foto: Trine Kaasen

For en gjeng jeg møter på hotellet! Flotte mennesker i alle aldre. Alle med en forkjærlighet for skriving. Mange ukjente mennesker ristes sammen til en sammensveiset gjeng i løpet av få timer. En merkelig opplevelse egentlig.


Vi skriver, prater, ler og spiser. Vi drikker og danser. Vi er på Uffize-galleriet og i Brunelleschis kuppel. Vi besøker Costanza og Knut på Villa il Paradisino.  Vi koser oss. Og vi lærer mye. Både om skriving og om oss selv.

På kjøkkenet til Costanza - maten er snart klar - Foto: Trine Kaasen

Vi har klatret 463 trappetrinn til toppen av kuppelen.

Gnir man Il Porcellino på trynet, er man garantert å komme tilbake til Firenze!

Utsikt fra kuppelen

Firenze i november, dag 5

Jeg våkner tidlig, jeg har det jo travelt. Det er siste dag i Firenze i dag, og jeg må ta taxi allerede ved 12-tiden. Tiden må brukes effektivt, og allerede kl 8.30 spiser jeg frokost på Bar San Firenze, et lite proseccokork-kast fra Piazza della Signoria.

Det er i dag jeg skal sjekke ut konstruksjonen til Brunelleschi. Jeg har vært oppe i kuppelen på Duomo tidligere, men nå er det jo kommet frem ny informasjon om hvordan i all verden han fikk til det han har fått til. Og da er jo greit å liksom dobbeltsjekke det da.

476 trappetrinn rett opp i himmelen, så er jeg der. En formidabel utsikt over byen, og taksteinene som dekker kuppelen ligger trygt og fint så vidt jeg kan bedømme. Han gjorde nok en strålende jobb, Brunelleschi. Jeg tar bilder i alle himmelretninger og blir misunnelig på alle japanerne som har de fete fotoapparatene. Mitt ser virkelig puslete ut i forhold.

Jeg setter muligens ny rekord i øvelsen nedstigning fra kuppel, for jeg kommer plutselig på at jeg har glemt å stikke innom Marlboro Classic butikken. Og nå har jeg egentlig ganske kort tid igjen før jeg må hente bagen og reise til flyplassen.

Dagen er reddet, tenker jeg, da jeg svingende på en brun papirpose med MCS logo på, løper opp de 46 trinnene til leiligheten.

Kulturell helg i Oslo

Det er lørdag. Jeg er i Oslo, og jeg har ingen planer. Absolutt ingen! For en herlig følelse. En helt ubrukt dag som jeg kan gjøre hva jeg vil med.

Etter en lang frokost med tilhørende avislesning, går jeg ut i gatene.

Hm. Skal jeg oppover eller nedover? Jeg bestemmer meg for nedover og går i retning av slottet.

Det er en kald lørdags formiddag i hovedstaden.

Jeg slentrer videre ned mot Aker Brygge. Der er det lenge siden jeg har vært. Og jeg tenker tilbake på den tiden da vi dro hit rett etter jobb for å drikke et glass vin på Druen.

Jeg surrer rundt på Brygga og kommer over et galleri som er åpent. Og når jeg er ferdig der, ramler jeg jammen inn i et nytt. Her er det bare bilder av Pushwagner. Flotte bilder, så her gikk det mye tid.

Pushwagner

Mere Pushwagner

Er kaffe kultur? Ja, jeg vil si det. Jeg stikker innom et Kaffebrenneri og får min obligatoriske doble Cappuchino. Herlig.

Jeg slentrer videre, gjennom Vika. Kikker litt i vinduene på flotte butikker, men jeg er ikke i shoppingmodus i dag. Og så ligger Oslo konserthus foran meg. Det er også et sted det er lenge siden jeg har vært. Og før jeg vet ordet av det har jeg kjøpt en billett til en jazz-konsert som starter nå. Så der sitter jeg sammen med omtrent 300 jazz-glade mennesker. De aller fleste i svært godt voksen alder. I baren serveres det hvitvin og høye smørbrød med karbonade og roastbiff. Og Napoleonskake. Det er herlig bare å bli underholdt. Jeg bikker meg bakpå i stolen, og bare nyter. Både musikken og vinen. Smørbrødene klarer jeg meg uten;)

Jazz på Oslo Konserthus

Det begynner bli sent. Jeg har fylt lørdagen min med fantastisk mange flotte opplevelser. Jeg avslutter med en middag på en dansk kafè. Fyret heter det, og ligger på Youngstorget. Bare slump at jeg ramlet inn her, men her var det hyggelig. Deilig mat, og mye god drikke på menyen. Og det var veldig artig å følge med på damene på nabobordet. Den ene ølen og aqvaviten de skulle ha, blir ganske mange fler. Og i takt med alkoholinntaker, øker volumet på samtalen, og det blir liksom umulig å ikke bli dratt inn i det de diskuterer.

Jeg venter på maten på Fyret

 En ny dag venter. Og i dag har jeg planer! Jeg har kjøpt billett til skiskyting i Holmenkollen.

Majorstua stasjon - klar for avgang

Sammen med omtrent halve Oslo (det kjennes sånn ut når jeg står sammenklemt inne i T-banen) drar jeg til Holmenkollen med T-banen. Eller trikken som de kaller det der oppe.

Det reneste 17. mai toget på vei opp mot stadion.

Det er kaldt, og jeg fryser egentlig før jeg kommer opp. Det er ikke noe godt tegn... Men det er så artig at jeg glemmer at beina er iskalde og at rumpa er nummen etter å ha sittet på aluminumstribunen i noen timer.

Det nærmer seg start

Og her kommer de!

Jentene er ferdig med sitt løp. Jeg har fortsatt billett til gutta skal gå, men bestemmer meg for å stikke hjem. En varm stue med fyr på peisen, strikketøyet i fanget, vin i glasset og skiskyttergutta på TV frister mer.


Nok en herlig dag! Og mandagen skal også bli fin. Det er jeg sikker på. Jeg har lyst til å gå på ski, og tar T-banen opp til Frognerseteren. Det blåser og det snør, men det er strålende skiføre, og jeg går til Ullevålsseter. Under hele skituren gleder jeg meg til kanelbolla de selger der. Når jeg kommer dit, er det stengt, og jeg får enda mer lyst på kanelboller! Men ingenting å gjøre med det. Og nå er det bare nedoverbakke ned til Sognsvann. Herlig tur. Herlig helg! Og jeg er kjempeklar for en ny herlig jobbuke!

Jeg har fått en ny kompis på Ullevålsseter

Firenze i november, dag 4

Nok en strålende dag venter på meg. I dag har jeg mye på tapetet, kulturopplevelsene står i kø. Men først frokost. Cappuchino og Panini på Bar Silvana rett nedenfor der jeg bor. Enkelt og greit.

Jeg skal på Museo Bargello, og jeg gleder meg. Jeg synes jeg har lest nok om dette museet i diverse guidebøker. Nå skal det oppleves! 4 euro billetten, det er det verdt. Mye fint å se, men det jeg liker aller best er statuen Firenze trifona su Pisa. En seirende, hovmodig kvinnelig Firenze står med foten bestemt plassert på ryggen til en knelende og beseiret mannlig Pisa. Giambologna og Petro Francavilla laget denne på oppdrag fra Medici-familien. Den skulle visstnok være ferdig til bryllupet til Fransesco de Medici, men slik jeg forstår historien rakk de ikke å bli ferdig.

Bacchus av Michelangelo

Firenze trifano su Pisa

Jammen blir man tørst etter slike museumsbesøk og jeg må rett og slett sette meg nedpå på L'Opera Caffe nede ved Duomo. Jeg sløver i sola og kikker mer i den nye stilige guideboken min.




Det er lenge siden jeg har vært inne i Duomo, og jeg tar en runde innom. Jeg kan ikke annet enn å begeistres av hvor vakker og gedigen denne kirken er.

Italiensk Gelato er et must og jeg kjøper en på Gelateria Il Porcellino. Jeg får virkelig smaken av sommer der jeg står i sola og nyter en iskrem som faktisk smelter før jeg blir ferdig.

Cappuchino og skogsbær....

Jeg rusler rundt i gatene, ser på folk og i butikkvinduer. Jeg går inn i butikker og ut av butikker. Etterhvert havner jeg igjen på Coin, dette shoppigsenteret som var overfylt på søndag. Mye bedre i dag og handleposene fylles.

Ettermiddagens siste solstråler nytes til fulle på Restaurant Perseo. Det ideelle stedet for å observere folk på Piazza della Signoria.

Neptun foran Pallazzo Vecchio

Mer kulturell påfyll. Jeg går inn i Orsanmichele, en kirke som ser riktig så stusselig ut der den ligger inneklemt midt inne i byen. Ikke har den en vakker og forseggjort marmor fasade, og her er det ingen stor og staselig Piazza foran. Neida, her ramler vi liksom rett fra gata og inn på kirketrappa. Men inni er den et syn. Vakre glassmalerier og altere. Jeg tenner et lys, finner en stol og blir sittende en liten halvtime. Dette har jeg godt av, tenker jeg mens tankene etterhvert roer seg.

Jeg har ikke tilbrakt mange timene inne i leiligheten jeg leier, men nå må jeg inn for å legge fra meg stive og glossy handleposer. Her ramler det ut saker og ting som jeg nesten ikke husker at jeg har handlet. Herlig.

Siden jeg skal på en dyr og forhåpentligvis fiiin restaurant i kveld dresser jeg meg litt opp, og så er det ut i Firenze-kvelden igjen. Jeg har bestilt bord til kl 20, og jeg rekker akkurat et glass vin på veien dit.

Når jeg trår over dørstokken på Olio e Convivum som restauranten heter, skjønner jeg fort at her må jeg oppføre meg. Det kan muligens bli en utfordring. Servitørene beveger seg lydløst omkring, ikledd hvite dressjakker og slips. De andre gjestene snakker så lavt at jeg fort skjønner at jeg virkelig må anstrenge meg for å høre hva de på nabobordet sladrer om.

Det var lurt å forhåndsbestille bord

Jeg bestiller et brett med forskjellige oster og salami til forrett. Kjempegodt er det, og jeg er nesten mett når hovedretten kommer helt lydlyst inn fra høyre. Både vin- og vannglass fylles opp uten at jeg merker det. Behagelig og profesjonell service. Hovedretten er Crepes med valnøtter og pinjekjerner, fylt med ricotta og de serveres på en seng av blåmuggost. Snadder. Dessert orker jeg ikke, og da jeg ser hva amerikanerne på nabobordet får å slite med da deres dessert kommer, er jeg glad for at jeg sto over. Hele åtte forskjellige kaker og puddinger på ett brett!

Regninga kommer, og vips så er jeg atter pengelens.

Firenze i november, dag 3

Jeg våkner tidlig og kikker ut gjennom glippen i gardinene. Like strålende vær i dag. Jeg hopper i klærne, løper ned trappene og er klar for en ny dag hvor de flotte opplevelsene står i kø.

Jeg spiser frokost på Bar Cucciolo, en liten bar hvor de selger alle slags sandwicher, paninier og croissanter. Og selvfølgelig skikkelig god Cappuchino. Regningen kommer på 6 euro, og betales med glede.

Travelt opptatt med å smøre panini

Her er det bare å velge og vrake

I dag skal jeg på befaring på tre hoteller i forbindelse med et skrivekurs vi skal arrangere i mars 2012. På hotel Pitti Palace al Ponte Vechio treffer jeg Sabrina. Hun viser meg rundt på hotellet og forteller at hun har lest mange bøker av norske forfattere. Både Nesbø og Stieg Larsen, sier hun fornøyd. Da hun spør om jeg er kollegaen til Jon Nesbø ser jeg ingen grunn til å benekte det. Kanskje jeg får en bra pris på leie av møterommet.

Jeg er kaffetørst og stikker innom Il Panini del Chianti, en liten koselig bar rett utenfor hotellet. Men har de kaffe? Niks! Og jeg blir på en måte tvunget til å ta et glass Prosecco. Midt i arbeidstiden.

Kanskje jeg skal kjøpe med meg en Chianti Classico?

Jeg leser litt i en engelsk nyhetsavis for Firenze og ser at etter nærmere 40 år med intens forskning har de nå muligens funnet ut hvordan Brunelleschi har klart å konstruere kuppelen i Duomo uten å bruke trevirke som forsterkning i konstruksjonen. Endelig, tenker jeg. Endelig! Jeg bestemmer meg for å klatre opp på toppen av kuppelen senere for selv å sjekke ut hvordan disse mursteinene holdes på plass.

Neste stopp er befaring på hotell Torre Guelfa. Hotellet er kjempefint, men det viser seg at det ikke er noen møterom her, og da blir det vanskelig å avholde kurs. Jeg stryker dette av lista over potensielle steder og stikker ut i den skinnende, blå dagen.

På Piazza di Repubblica syder det av liv, akkurat slik det skal gjøre på en dag som denne. Jeg finner meg et bord på Restaurant Gilli og får virkelig lettet lommeboka. En salat og et glass med Prosecco (riktignok med et bringebær oppi) koster den netto sum av 240 kr. Jeg er litt usikker på om det er verdt det.

Deilig!

Så er det videre til det neste hotellet hvor jeg skal treffe Nicki. Hotellet ligger ca 10 minutters gange fra Duomo og det kjennes på en måte skikkelig usentralt ut. Og jeg lurer på om jeg allerede har bestemt meg for at det første hotellet jeg var på, er det som vil passe gruppen min best. På vei tilbake mot mer sentrale områder er jeg innom det store markedet. Og jeg stikker innom Melrose, en Vintage-butikk og en rekke andre steder som jeg knapt nok husker. Må nesten sjekke handleposene for å finne ut hvor jeg har vært. Eller kanskje lettere, hvor jeg ikke har vært.

Utsikt fra hotelltaket

Jeg skal på kirkekonsert i Chiesa San Lorenzo al Ponte kl 2100 og må sørge for å få i meg en tidlig middag. Jeg går over Ponte Vecchio og ser meg litt rundt i det området av byen som heter Oltrarno. Dette området på den andre siden av elven Arno var et lite populært sted, helt til Medici-familien fikk bygget Palasso Pitti her slik at barna deres skulle få oppleve landlig og frisk luft. Oltrarno ble stedet for alle arbeiderne som jobbet med og på palasset og fortsatt i dag finnes det veldig mange håndverksbutikker og verksteder her. Jeg oppdager en eksklusiv liten restaurant hvor jeg bestiller et bord til i morgen kveld.



I dag vil jeg spise raskt og billig og jeg ender opp på en pizzarestaurant med en skikkelig irriterende julenisse oppunder taket. Oppblåsbar, i lysende plastikk og som omtrent hvert femte minutt brøler Merry Christmas. På bordet ved siden av meg sitter det også en stakkars enslig dame:) Hun heter Jessica og er fra Boston. Vi blir sittende og prate oss gjennom middagen, desserten og en flaske vin. Kun avbrutt av den tidligere nevnte nissen.

Jeg får det litt travelt, kirkekonserten begynner om 10 minutter. Jeg løper gjennom gater og smug, på høye heler, over Ponte Vecchio og inn på kirketrappa. Stengt! Ikke en sjel er der. Bare plakaten som forteller om konserten henger der. Dagens store skuffelse. Jeg hadde virkelig sett frem til dette.

Konserten ble dessverre ikke noe av

 Hva nå da, tenker jeg. Kvelden er ung, og jeg kan ikke gå inn i leiligheten enda. Jeg er ikke i Firenze for å sove bort tiden heller. Så jeg flanerer litt rundt i gatene, ser på livet i gatene og på Piazzane. Jeg prøver å ta noen bilder. Uten særlig hell, jeg er skikkelig elendig til å ta bilder i kveldsmørket.



På en bitteliten bar, det er bare 4 barkrakker stopper jeg og tar et glass hvitvin. Jeg blir nødt til det, noe Prosecco har de nemlig ikke. Dette er et sted jeg kan like. Virkelig laidback, rimelig og enkelt.



Kvelden avsluttes med et glass Rosso og oliven på restaurant Il Caminetto.